Jeg vokste opp på 90-tallet, på en liten plass nord i Norge. Etter skolen brukte jeg mye tid på å leke ute sammen med vennene mine. Jeg klatret i trær, lekte pannekakefabrikk i lilleskogen, hoppet strikk og samlet klistremerker. På vinteren bygget vi snøhuler, sparket rundt på sparkene våre og begravde lemen når det var lemenår. De gangene jeg forholdt meg til en skjerm var når jeg skulle se på TV i stua, eller når broren min spilte TV-spill, for da pleide jeg å sette meg ned å se på det og. Det var på en måte en slags happening, en bror og søstergreie.
Det var ikke før etter år 2000 familien skaffet seg en felles datamaskin som vi hadde hjemme. På skolen var det datakurs for å lære oss å skrive raskt og effektivt på tastatur, og lære oss å søke etter informasjon på det store, mystiske internettet. Barn som vokser opp i dag har et helt annet forhold til den digitale verden. De er født inn i det, og med det følger en helt annen holdning og kompetanse på området. Ettersom skolen er en så stor del av elevenes hverdag og målet med opplæringen er å utvikle elevenes kompetanse til å ta vare på seg selv og sitt liv, er det viktig at undervisningen holder følge med utviklingen i samfunnet. Det vil si: ønske det digitale velkommen, og utnytte de mulighetene som er der til pedagogisk formål.
Det var ikke før etter år 2000 familien skaffet seg en felles datamaskin som vi hadde hjemme. På skolen var det datakurs for å lære oss å skrive raskt og effektivt på tastatur, og lære oss å søke etter informasjon på det store, mystiske internettet. Barn som vokser opp i dag har et helt annet forhold til den digitale verden. De er født inn i det, og med det følger en helt annen holdning og kompetanse på området. Ettersom skolen er en så stor del av elevenes hverdag og målet med opplæringen er å utvikle elevenes kompetanse til å ta vare på seg selv og sitt liv, er det viktig at undervisningen holder følge med utviklingen i samfunnet. Det vil si: ønske det digitale velkommen, og utnytte de mulighetene som er der til pedagogisk formål.
En digital hverdag
Elevene på den skolen jeg jobber på bruker mye tid foran skjermen. Hvis de får i oppgave om å skrive en faktatekst ser jeg at flere elever benytter seg av nettkilder fremfor å bla i bøkene, eller papirheftene som er printet opp og lagt frem til dem. Jeg sier ikke at barn og unge ikke leser i bøker lenger, men jeg tror at flere nå enn før er vant til å forholde seg til skjermene når de skal søke og finne informasjon. Den digitale utviklingen påvirker utvilsomt elevenes (og alle andres) lese- og skrivevaner.
 |
| Bilde: ebayink (www.flicr.com) |
Digitale tekster, eller skjermtekster kan ses på som sammensatte tekster, eller multimodale uttrykk. Det vil si at tekstbegrepet er utvidet til å inkludere både bilde, lyd, animasjon etc. Det er det samlede uttrykket med ulike modaliteter, som forstås som tekst. Selv om de fleste elevene kjenner til slike tekster, er det ikke alltid de er bevisste i forhold til hva de leser og hvordan de leser tekstene.
“De fleste elever har mye erfaring med å forholde seg til ulike multimodale tekster i hverdagen, men ikke alle har et bevisst forhold til at det er det de gjør. De har heller ikke nødvendigvis et vokabular for å diskutere virkemidler i det multimodale samspillet. Derfor er det nødvendig å vise dem hvordan tekstene er designet for et formål og at de bruker ulike meningsbærende ressurser for å oppnå dette formålet.”
Dette anser jeg som en veldig viktig del av lese og skriveopplæringen i skolen, å hjelpe elevene til å forstå hvordan man kan lese og tolke tekster, og ikke minst hvordan man selv kan bruke den kunnskapen de tilegner seg til praktisk bruk. Det er dette lese-og skrivekompetanse dreier seg om (se også tidligere blogginnlegg om literacy).
For at elever skal oppnå et reflektert forhold til digitale medier og tekster er det nødvendig at undervisningen legger opp til bruk at digitale medier og verktøy. Læreverket er tydelig på at dette er en naturlig del av undervisningen, og det kommer spesielt tydelig fram ettersom en av de fem grunnleggende, fagovergripende ferdighetene i Kunnskapsløftet er at eleven skal kunne utvikle digitale ferdigheter: “Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring.”
“Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.”
Teknologien er for alle!
 |
| Bilde: Graham Stanley (www.flicr.com) |
Den digitale verden endrer seg raskt. Det snakkes om en overgang fra Web 1.0 til Web 2.0 kultur. En overgang fra internettes “begynnerfase” der forbrukerne søkte etter informasjon, til den nåværende fasen der brukerne i tillegg til å søke etter informasjon er mer deltakende i å både formidle informasjon og kommunisere med andre. Vi ser det i form av ulike nettforumer, sosiale medier, chattetjenester, blogg osv. Det er åpent for ethvert individ og alle kan ytre seg. Resultatet er (sånn som jeg ser det) et hav av informasjon og meninger som blir spredt for alle vinder. Det er kanskje lettere for folk å ytre seg, men det er også lett å spre informasjon som kanskje ikke viser seg å stemme, eller sensitiv informasjon som ikke skal ligge ute i det hele tatt. Det finnes mange fordeler med å kunne kommunisere så lett over nett, men en skal også ha et våkent blikk også.
I det siste har det vært en oppblomstring i personlig lærende nettverk (PLN), som blant annet mange lærere benytter seg av som en slags pedagogisk skattekiste. Det er rett og slett et nettverk av mennesker som deler ideer og ressurser, og samarbeider. På facebook for eksempel finnes det flere ulike grupper for lærere som deler undervisningsopplegg og kan diskutere faglige problemstillinger. Bloggprosjektet til NORD 6110 er et forsøk på å opprette et PLN der studentene kan lese hverandres innlegg, bli inspirert, få tips og ikke minst kommentere innleggene selv. På skolen der jeg jobber er det også lagt opp til god delingskultur blant de ansatte. Nesten hver tirsdag er det satt av et lite kvarter i fellesmøtet til å presentere en pedagogisk ide, der trinn for trinn har ansvaret for å legge frem noe. I tillegg er det opprettet et dokument på google disk som alle ansatte har tilgang på, hvor man kan legge ut pedagogiske opplegg.
Hva kan man gjøre for å fremme digital kompetanse?
For at norskundervisningen skal bidra til å fremme digital kompetanse tror jeg at det er viktig å jobbe med elevenes literacy, dvs å utvikle et reflektert forhold til digitale medier og tekster. Det innebærer blant annet å bruke skjermtekster (ulike tekstformer som eksiterer i mediet) som utgangspunkt til analyser, men også å benytte oss av digitale verktøy i undervisningen, og å ikke minst la elevene selv produsere egne tekster.
Vi kan:
- Analysere multimodale tekster/ trene digital literacy:
Jeg mener at det kan være kjempenyttig for elevenes læring å inkludere deres livsverden inn i undervisningen. Å benytte seg av sosiale medier som de selv bruker i hverdagen som analyseobjekt i undervisningen vil jeg tro både er motiverende og lærerikt. Facebook, snapchat, chattetjenester, livestream, blogger, youtube osv. er eksempler på multimodale tekster som kan analyseres. Alle typer nettsider kan selvsagt brukes. Elevene får trent seg i å se etter ulike sjangre, vurdere hvordan ulike modaliteter og virkemidler påvirker det helhetlige uttrykket, trene metaspråk og refleksjon.
- Gjennomføre undervisning med digitale verktøy:
Det er et hav av muligheter for lærere når det kommer til å benytte seg av digitale verktøy i undervisningen. Powepoint er et program som er kjent for de fleste, og det finnes flere forskjellige presentasjonsverktøy som dette. Mentimeter f.eks er et fint verktøy som fungerer interaktivt. Du kan stille åpne eller lukkede spørsmål som elevene kan svare på anonymt underveis i undervisningen, og bruke de svarene som dukker opp der som utgangspunkt til videre diskusjon i klasserommet. Omvendt undervisning er også en mulighet!
- Legge opp til elevproduksjon:
La elevene produsere ulike tekster selv! Faktatekster og fiksjonstekster kan eksperimenteres med i mange ulike tekstformer. Blogger, leserinnlegg, forum, reklame, video etc. Hva med å la elevene lage en video der de skal drive med omvendt undervisning? La elevene lage en reklame der de aktivt må ta valg i forhold til retoriske virkemidler? Eller hva med digitale fortellinger?
- Ønske det digitale velkommen:
For å oppmuntre til å jobbe med digitale ferdigheter er det viktig å være åpen for å jobbe digitalt i skolen. Selv om ikke alle lærere er like trygge på teknologien er det viktig at man hvertfall er åpen og mottakelig til å bruke det i undervisning (og ellers). Søk støtte i kollegaer, andre kjente eller elever. Det finnes mange ressurser tilgjengelig! Nå har Trondheim kommune nylig gått over fra it’s learning til google classroom og IST læring som digital læringsplattform. Det åpner opp for en annen type digital kommunikasjon mellom lærere og ikke minst mellom lærer og elev. På klassesidene legges det ut ressurser og oppgaver, og det er muligheter for å dele dokumenter som alle i klassen kan redigere og skrive på. Kommentarfelter er der også. Selv opplever jeg at systemet er lett å bruke, det er tidsbesparende, og det er mange fine muligheter for veiledning og kommunikasjon med elevene.
Tips til muntlig supplement: hva med å legge ut et spørsmål på læringplattformen, og la elevene svare på det via video? Av og til kan det være vanskelig å kommentere høyt i klasserommet. En liten videosnutt på 30-60 sekunder er nok til at eleven kan få uttrykke seg muntlig i litt tryggere omgivelser, uten frykt for at andre elever kommer med kommentarer. Kanskje man etterhvert blir trygg nok til å tørre å snakke høyt i klasserommet også etterhvert.
Tips til skriftlige tilbakemeldinger: Gå inn på dokumentet som er levert inn av elev, marker et relevant område i teksten, høyreklikk og skriv en kommentar rett i dokumentet.
 |
| Bilde: Bill Ferriter (www.flicr.com) |
- C
_____________________________________________________
Visste du at…
Søket “Falske nyheter” på google sin søkemotor gir omtrent 424 000 resultater, mens “Kildekritikk” gir omtrent 161 000 resultater?
(08.03.2017)
For mer informasjon se også:
- Otnes og Schwebs (2006): Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier, Oslo. LNU/Cappelen Akademisk Forlag
- Udir, generell del av læreplanen: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/innleiing/
- Udir, grunnleggende ferdigheter: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter/
- Grunnleggende ferdigheter i norsk: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Grunnleggende_ferdigheter
- Skrivesenteret, multimodale tekster: http://skrivesenteret.no/ressurser/multimodalitetsheftet-hvordan-jobbe-med-multimodale-tekster/
- Skrivesenteret, digitale fortellinger: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/digitale-fortellinger-i-sprakfag/
- Literacy: http://smukkogsyrlig.blogspot.no/2017/02/literacy-kompetanse-og-danning-i.html
- Videoforelsening, sosiale medier og digitale tekster: http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/01f11b6bce6e448d9c7d950acf738e301d
- Videoforelesning, PLN og sosiale medier: http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/d87802be33764843aee71b148401ad371d
- Omvendt undervisning: https://iktsenteret.no/ressurser/omvendt-undervisning
- Mentimeter: https://www.mentimeter.com/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar