Literacy: kompetanse og danning

Endringer i norskfaget

"Regjeringen vil fornye fagene iskolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg skal skolens brede dannelsesoppdrag få en tydeligere plass i skolehverdagen"  

Pressemeldingen ble publisert på regjeringens nettsider for snart ett år siden. Før den tid hadde Ludvigsen-utvalget jobbet lenge med å vurdere dagens skole og komme med anbefalinger for fremtidens skole.

Læreplanverket er det viktigste styringsdokumentet lærere må forholde seg til og styrer innholdet i opplæringen. Der finner man læreplaner for alle fag, prinsipper for opplæring og en generell del som utdyper læreplanens formål.  Det er ikke rart at de fleste som jobber i skolen engasjerer seg når det er snakk om endringer her, og ikke minst når det blir gitt klare beskjeder om fagfornyelse.  

Foto: Andrea Alba (www.flicr.com)

Dette vil naturligvis også gjelde for norskfaget, som allerede har fått gjennomgå flere endringer - i tråd med utviklingen ellers i samfunnet. Signalene som blir gitt tilsier at skolen og undervisningen i fagene skal ha et større fokus på dybdelæring, demokratiske prosesser og livslang læring.

Skolen skal ikke bare drive med opplæring, men også danning. Selv om danning allerede er nevnt i læreplanens generelle del om det allmenndannede mennesket, tror jeg det nye dannelsesfokuset i skolen ikke dreier seg om allmenndanningen slik det er beskrevet i dag. Jeg tror det nye fokuset på danning vil legge vekt på å utvikle individet, fremme kreativitet og kritisk tenkning.


Fra den generelle delen av læreplanen:

God allmenndannelse vil si tilegnelse av:

•  konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv;

•  kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig;

•  egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.

Opplæringen må gi overblikk over hvordan prosesser på ett felt slår over på andre - som når produksjon virker tilbake på natur og miljø. Mennesker kan utløse krefter de ikke kontrollerer, eller forvolde virkninger de ikke overskuer. Dette tydeliggjør at den kunnskap vi anvender, ofte er utilstrekkelig, og understreker behovet for mer helhetlig kunnskap. Men tverrfaglig samarbeid krever faglig soliditet om det ikke skal bli overfladisk og useriøst.

Dannelse er et vanskelig begrep å forholde seg til. En oppfatning av hva dannelse er, er at
det er en modning og utvikling av kroppslige og sanselige erfaringer, i møte med individets tanker, følelser og vurderinger. Det er en prosess der en kropp og tanke møter ulike situasjoner som utløser refleksjoner.  Laila Aase definerer danning som en sosialiseringsprosess, der individet forstår og kan delta i ulike kulturformer (se Skaftun, 2016, s. 32). Ut i fra disse definisjonene forstås danning om en personlig utvikling som skjer gjennom opplevelser i møte med refleksjon, og ofte i en sosial kontekst.

Selv om det kan virke som en forsåvidt enkel beskrivelse av hva begrepet danning kan innebære er det viktig å ha i bakhodet at begreper og deres innhold blir konstruert i samarbeid med andre (se Klafki 2001).
* Innholdet i dannelsesbegrepet blir bestemt ut i fra hvilke holdninger og verdier som eksisterer i den aktuelle kulturen. Kultur og samfunn har defineringsmakt.

Danning i norskfaget for eksempel, blir stadig knyttet til begrepet literacy. Literacy er, på samme måte som danning, et stort og komplekst begrep. Atle Skaftun skriver at det innebærer en form for kompetanse som knytter seg til språk og tekst, både på et teknisk plan men også på et reflektivt plan. Henning Fjørtoft forsøker å oversette literacy til «skriftkompetanse», men innrømmer at det ikke oversettelsen favner om innholdet. Han trekker frem tre forskjellige former for litteracy:
1) avkodingsferdigheter
2) ferdigheter til å anvende språk og tekst
3) ferdigheter til å reflektere over egne og andres tekster.

Det kan virke som et halvveis desperat forsøk når en knytter sammen begrepene danning og literacy, for forklaringene hver for seg gir ingen umiddelbar tilknytning. Likevel gir det på en måte mening ettersom at danning forstås som en sosial aktivitet, og literacy er knyttet til kommunikasjon.

Foto: Enokson (www.flicr.com)

Språk, litteratur og kultur

Vi lever i en verden som endrer seg raskt. Elevene som går på skolen nå har vokst opp med datamaskiner, internett, smarttelefoner, film, dataspill osv. Skaftun mener at vi derfor ikke kan forutsette at litteratur har en like naturlig plass i norskfaget nå som før, og det er ikke alle elever som har et forhold til hverken skjønnlitteratur eller sakprosa utenfor skolehverdagen. Det er ikke en del av alles kulturelle identitet. Likevel mener Skaftun at det er nyttig med litteraturundervisning i skolen. Litteraturvitenskap har metoder og tenkemåter som er nyttig utenfor litteraturfaglig kontekst, det har en overførbar verdi. Dette støtter også Sylvi Penne seg til når hun trekker frem viktigheten av å ha et metaspråk, for å kunne øke elevenes tekstforståelse og literacy. Penne sier at literacy i den moderne, multimodale verden omfatter en evne til å forstå og tolke ulike kontekster og ulike medier, og en evne til å kommunisere videre med andre. Metaspråk bidrar til refleksjon rundt kommunikasjonsformene, og hjelper oss i å finne svar på spørsmål som: hva gjør at det fungerer? Hvorfor er dette interessant? Hvordan kan man tydeliggjøre dette?

Ettersom vi lever i en skriftlig og digital verden stilles det også større krav og forventninger i samfunnet nå enn før. I norskfaget legges det til rette til at elevene skal utvikle sin kommunikasjonskompetanse og tekstforståelse. 

Fra læreplanen i norsk - hovedområder:

«Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.»

Skaftun mener at undervisningen i skolen kan bruke litterære fortellinger som eksempler og utgangpunkt for å diskutere menneskelige og psykologiske hendelser og tilstander. Fortellinger er gode muligheter i å få innblikk i en annen verden som kan brukes som referanser til egne opplevelser i vår virkelige verden. Penne problematiserer denne formen for litteraturundervisning i skolen, fordi det er fiksjonelle tekster og ikke fakta som presenteres. Skillet mellom kunst og virkelighet blir visket bort, og i et multimodalt samfunn viser det seg at elever synes det er vanskelig å skille hva som er virkelig, og hva som er fiksjon. Derfor er det vesentlig at elevene utvikler et metaspråk, for å bli bevisste over hvilken verden som blir presentert.

Hvordan forsterke elevenes literacy?

Norskfaget har en viktig rolle i å utvikle elevenes literacy, ettersom fagets formål og kompetansemål i stor grad baserer seg på de kvalitetene og kompetansene literacy-begrepet forholder seg til. Det er likevel viktig å presisere at alle fag har ansvar for dette, noe som også understrekes ved at grunnleggende ferdigheter har blitt implementert i læreplanen. 
Her vil jeg komme med et par eksempler på ulike strategier man kan bruke i norskundervisningen for å forsterke tekstkompetansen på ulike områder.

• Tilpasse undervisningen:

Penne påpeker at elevenes språkdiskurs er forskjellig fra deres språk hjemme (primærdiskurs) og språket på skolen (sekundærdiskurs). I arbeidet med å etablere et metaspråk og skape språklig bevissthet er det viktig at læreren er klar over at det er store variasjoner blant elevene i et klasserom. Både Penne og Skaftun påpeker at arbeid med tekst gir ulik motivasjon blant elever, og kan ha bakgrunn i både tema og sjanger, men ikke minst interesser og kulturidentitet.

• Skape et felles tolkningsfellesskap:

Ettersom det kan være store individuelle forskjeller i klassen når det kommer til tekstkompetanse, kan det være til stor hjelp å etablere et felles tolkningsfellesskap. Det dreier seg om å utvikle en felles forståelsesramme blant elevene, og dermed gjøre det lettere å kunne diskutere ulike tekster, tolke og analysere. Når det er etablert et felles tolkningsfellesskap vil det også være lettere for elevene å hjelpe hverandre og vurdere hverandres arbeid.

• Etablere en motiverende lese- og skrivekultur:

For å fremme læring er det viktig å skape et godt læringsmiljø, og det kan virke motiverende for elever når klassen sammen går inn for å heve seg faglig. Det er viktig at læreren sammen med elevene etablerer en felles forståelse av hva god lese- og skrivekultur er. Enkle lesestrategier som kan bidra til at eleven blir en aktiv og mer reflektert leser er:

Foto: Steven Depolo (www.flicr.com)

* BISON-blikk. Få en oversikt over hva teksten handler om ved å se på Bilder/illustrasjoner, Innledning, Sammendrag, Overskrifter, NB-ord. 

* VØL-skjema. Eleven skriver ned hva man vet om tema før man leser og hva man ønsker å lære mer om. Etterpå skriver man hva man har lært, som en oppsummering.

* Lesepauser underveis. Oppsummer på egen hånd, eller diskuter med andre det du har lest. Still spørsmål som du lurer på, og kanskje får besvart lengre ut i teksten.

* Oppsummering. Skriv notater om det man har lest, tegn figurer, lag tankekart. Diskuter med andre det du har lest. Se flere lesestrategier her.

• Lage gode oppgaver og klare kriterier

Dette går litt igjen på det jeg omtalte som tolkningsfellesskap. For at elevene skal få en bedre tekstkompetanse er det viktig at de vet hva som regnes for å være valid eller gyldig i forhold til det oppgaven går ut på. For eksempel kan en oppgavetekst være formulert følgende:

Skriv (og framfør) et kåseri der du tar for deg dagens skolehverdag.

Tilknyttet følgende kompetansemål i norsk etter 10.trinn:

• gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 
• planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst  
• skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 

Det er viktig at kriteriene for oppgaven er presise, og at de gjenspeiler kompetansemålene. For at elevene skal få utbytte av oppgaven er det nødvendig at de forstår målsetningene og kriteriene i praksis, og at de kjenner til eksempler som viser til høy måloppnåelse/kvalitet. Det er vesentlig for at undervisningen og vurderingen som skal bli gjort regnes som valid, pålitelig og rettferdig. Tydelige vurderingskriterier gjør det lettere for elever å hjelpe hverandre i å utvikle tekstene sine, gjør det enklere for elevene å vurdere egne tekster og lettere å drive med formativ vurdering såvel som summativ vurdering fra lærerens perspektiv. 

• Diskutere med andre

Det er mye læring i å diskutere tekster med andre, og klasseromssamtaler kan være veldig nyttig dersom elevene er engasjerte. I tillegg er det viktig for å utvide elevenes muntlige kompetanse. Det er viktig at læreren ikke tar for mye kontroll når det kommer til å styre samtalen og begrenser elevenes svarmuligheter. Her er noen enkle grep for å unngå det:

Foto: eltpics (www.flicr.com)

1) Still åpne spørsmål som utfordrer elevene på faglig forståelse, eller still autentiske spørsmål som lærer ikke allerede vet svaret på. La elevene bli med på å utforske en felles forståelse.

2) Bruk tid! La elevene få god tid til å tenke over spørsmålet som er stilt.

3) Inkluder elevenes respons i oppfølgingsspørsmål. Gi respons som er støttende, men samtidig kritisk.

4) Effektiv (men ikke for kontrollerende) turregulering – avgjør hvem som snakker sånn at samtalen ikke blir for ensidig, eller for kaotisk.

5) Fokuser på publikumsferdigheter – det er viktig at elevene skal være aktive lyttere.

6) Dersom det er noe usikkerhet i klassen, eller det er vanskelig å få i gang en samtale kan det være nyttig å la elevene notere ned for seg selv før de snakker høyt. Eventuelt bruk andre ufarliggjørende aktiviteter som f.eks IGP (individuell – gruppe – plenum).

_______________________________________________________

Et fag i endring, som så mye annet. Det er hvertfall viktig for en kommende norsklærer å være klar over hvilke forventninger som ligger i faget, både fra seg selv, sine kollegaer, samfunnet for øvrig og ikke minst fra elevene. Det er en mangfoldig elevgruppe som har mange forskjellige evner og kvaliteter, og det er en viktig oppgave som står foran deg som norsklærer når du skal planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er mye som skal tas hensyn til og det kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen. Det viktigste er at man med læreplanen i ryggen forsøker så godt man kan, og alltid tenker på hva som er det beste for elevens læring og trivsel.

- C

Visste du at... 

Lesesenteret er ansvarlig for en rekke store forskningsprosjekter knyttet til lesing og leseopplæring hos barn, ungdom og voksne,
 i alle deler av utdanningssystemet? 

For utdypende informasjon, se også:

Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I Dale, E.L. (red.), Om utdannelse. Klassiske tekster (1. utg.s. 167-203) Oslo: Gyldendal akademisk.
Penne, S. (2010) Litteratur og film i klasserommet – Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget
Skaftun, A. (2016) Litteraturens nytterverdi (2. opplag) Bergen: Fagbokforlaget
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-fornye-og-forbedre-fagene-i-skolen/id2483423/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/sec4
http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=URISERV%3Ac11090
https://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2013/mai/danning--et-begrep-med-mye-makt-men-med-et-uklart-innhold
http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/b0f4a4884a83492eabf809b09ac099a21d
http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/eb5df73cf0f64b94bf43853e12b5b9821d
http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/90146823dcfe41bb985dbfa7a1cdb2531d