Modulplan i norsk: Argumentasjon og overbevisning

Modulplan laget av C

Denne modulen er planlagt for norskundervisning på 10 trinn. Bakgrunnen for planen er følgende kompetansemål fra læreplanen:

Muntlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier

Skriftlig kommunikasjon
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger
• skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder
• gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster
• planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
• skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium

Språk, litteratur og kultur
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på
• beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder

Beskrivelse
Modulplanen inneholder aktiviteter som dekker mange kompetansemål og flere kompetanseområder fra læreplanen. Aktivitetene som er planlagt innebærer å arbeide med flere ulike tekstformater, og samtale underveis om arbeidet som blir gjort. Elevene jobber med å utvikle lesekompetanse i form av tolking og analyse, og utvikler skriftlig kompetanse ved å produsere egne tekster.

Temaet som er valgt er også noe jeg selv opplever som relevant og nyttig. Argumentasjon og overbevisning er en naturlig del av hverdagen til alle, enten i form av å overbevise noen om å utsette en innleveringfrist, kjøpe et spesielt produkt eller å argumentere for egne synspunkter i en diskusjon. I et dannelsesfag som norsk er det nødvendig å designe undervisning som gjør elevene kompetente til å «løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer» (Utdanningsdirektoratet 2016).

Modulplanen tar sikte på å arbeide med kompetansemålene gjennom en tredimensjonal kompetanseforståelse, et samspill mellom elevenes kunnskap, ferdigheter og forståelse (Erickson i Fjørtoft 2016 s. 27). Det er stor variasjon i aktivitetene som er planlagt, der elevene både får arbeide teoretisk og praktisk. Målet er at elevenes erfaringer gjennom de ulike aktivitetene bidrar til å øke kunnskap og ikke minst forståelse for tematikken. Da får forhåpentligvis elevene se nytteverdien også.

Noe av analysematerialet kan virke uvant og abstrakt for enkelte elever, mens andre kan være utilpass med å jobbe praktisk. Det er viktig at læreren ser an elevgruppa og gjør tilpasninger på forhånd eller underveis for å sørge for at alle elever blir inkludert i undervisningen.


Vurdering
Vurdering i modulen vil bli gjort fortløpende i form av underveismeldinger og veiledning på elevtekstene som blir produsert og samtalene som blir holdt. I tillegg til formativ vurdering vil det bli en summativ vurdering på gruppeoppgaven «Reklamefilm».

Ideen bak reklamefilm-prosjektet er at elevene skal få prøve ut retoriske virkemidler i praksis. Gruppene får stor valgfrihet når det kommer til tema og gjennomføring av prosjektet, så lærer må være forberedt på å veilede en del underveis for å sørge for at elevene ikke mister faglig fokus. Det er gøy å produsere film, men man skal også lære og reflektere rundt arbeidet.

I tillegg til å lage et produkt skal de presentere produktet for klassen. Elevene i klassen skal bruke litt tid på å diskutere andres reklamefilmer for å beskrive bruk av virkemidler og fremme egne tanker rundt temaet. Etterpå skal gruppen selv få presentere hvordan de har jobbet med temaet. Tilbakemelding på gjennomføringen vil altså komme fra andre elever (medelevsvurdering) og fra lærer (kommentar og karaktersetting i forhold til gitte vurderingskriterier).

Link til selve dokumentet her!

- C




Litteratur:
- Utdanningsdirektoratet (2016) Å forstå kompetanse. Tilgjengelig fra https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/forsta-kompetanse/ (hentet 23.03.2017)

- Fjørtoft, H. (2016) Effektiv planlegging og vurdering. Bergen: Fagbokforlaget

Digital tekstkompetanse i norskfaget

Jeg vokste opp på 90-tallet, på en liten plass nord i Norge. Etter skolen brukte jeg mye tid på å leke ute sammen med vennene mine. Jeg klatret i trær, lekte pannekakefabrikk i lilleskogen, hoppet strikk og samlet klistremerker. På vinteren bygget vi snøhuler, sparket rundt på sparkene våre og begravde lemen når det var lemenår. De gangene jeg forholdt meg til en skjerm var når jeg skulle se på TV i stua, eller når broren min spilte TV-spill, for da pleide jeg å sette meg ned å se på det og. Det var på en måte en slags happening, en bror og søstergreie.

Det var ikke før etter år 2000 familien skaffet seg en felles datamaskin som vi hadde hjemme. På skolen var det datakurs for å lære oss å skrive raskt og effektivt på tastatur, og lære oss å søke etter informasjon på det store, mystiske internettet. Barn som vokser opp i dag har et helt annet forhold til den digitale verden. De er født inn i det, og med det følger en helt annen holdning og kompetanse på området. Ettersom skolen er en så stor del av elevenes hverdag og målet med opplæringen er å utvikle elevenes kompetanse til å ta vare på seg selv og sitt liv, er det viktig at undervisningen holder følge med utviklingen i samfunnet. Det vil si: ønske det digitale velkommen, og utnytte de mulighetene som er der til pedagogisk formål.

En digital hverdag

Elevene på den skolen jeg jobber på bruker mye tid foran skjermen. Hvis de får i oppgave om å skrive en faktatekst ser jeg at flere elever benytter seg av nettkilder fremfor å bla i bøkene, eller papirheftene som er printet opp og lagt frem til dem. Jeg sier ikke at barn og unge ikke leser i bøker lenger, men jeg tror at flere nå enn før er vant til å forholde seg til skjermene når de skal søke og finne informasjon. Den digitale utviklingen påvirker utvilsomt elevenes (og alle andres) lese- og skrivevaner.

Bilde: ebayink (www.flicr.com)

Digitale tekster, eller skjermtekster kan ses på som sammensatte tekster, eller multimodale uttrykk. Det vil si at tekstbegrepet er utvidet til å inkludere både bilde, lyd, animasjon etc. Det er det samlede uttrykket med ulike modaliteter, som forstås som tekst. Selv om de fleste elevene kjenner til slike tekster, er det ikke alltid de er bevisste i forhold til hva de leser og hvordan de leser tekstene.

Skrivesenteret skriver følgende på deres nettsider:

“De fleste elever har mye erfaring med å forholde seg til ulike multimodale tekster i hverdagen, men ikke alle har et bevisst forhold til at det er det de gjør. De har heller ikke nødvendigvis et vokabular for å diskutere virkemidler i det multimodale samspillet. Derfor er det nødvendig å vise dem hvordan tekstene er designet for et formål og at de bruker ulike meningsbærende ressurser for å oppnå dette formålet.”

Dette anser jeg som en veldig viktig del av lese og skriveopplæringen i skolen, å hjelpe elevene til å forstå hvordan man kan lese og tolke tekster, og ikke minst hvordan man selv kan bruke den kunnskapen de tilegner seg til praktisk bruk. Det er dette lese-og skrivekompetanse dreier seg om (se også tidligere blogginnlegg om literacy).

For at elever skal oppnå et reflektert forhold til digitale medier og tekster er det nødvendig at undervisningen legger opp til bruk at digitale medier og verktøy. Læreverket er tydelig på at dette er en naturlig del av undervisningen, og det kommer spesielt tydelig fram ettersom en av de fem grunnleggende, fagovergripende ferdighetene i Kunnskapsløftet er at eleven skal kunne utvikle digitale ferdigheter: “Digitale ferdigheter er en viktig forutsetning for videre læring og for aktiv deltakelse i et arbeidsliv og et samfunn i stadig endring.”

Digitale ferdigheter i norskfaget: 

“Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.”

Teknologien er for alle!

Bilde: Graham Stanley (www.flicr.com)

Den digitale verden endrer seg raskt. Det snakkes om en overgang fra Web 1.0 til Web 2.0 kultur. En overgang fra internettes “begynnerfase” der forbrukerne søkte etter informasjon, til den nåværende fasen der brukerne i tillegg til å søke etter informasjon er mer deltakende i å både formidle informasjon og kommunisere med andre. Vi ser det i form av ulike nettforumer, sosiale medier, chattetjenester, blogg osv. Det er åpent for ethvert individ og alle kan ytre seg. Resultatet er (sånn som jeg ser det) et hav av informasjon og meninger som blir spredt for alle vinder. Det er kanskje lettere for folk å ytre seg, men det er også lett å spre informasjon som kanskje ikke viser seg å stemme, eller sensitiv informasjon som ikke skal ligge ute i det hele tatt. Det finnes mange fordeler med å kunne kommunisere så lett over nett, men en skal også ha et våkent blikk også.

I det siste har det vært en oppblomstring i personlig lærende nettverk (PLN), som blant annet mange lærere benytter seg av som en slags pedagogisk skattekiste. Det er rett og slett et nettverk av mennesker som deler ideer og ressurser, og samarbeider. På facebook for eksempel finnes det flere ulike grupper for lærere som deler undervisningsopplegg og kan diskutere faglige problemstillinger. Bloggprosjektet til NORD 6110 er et forsøk på å opprette et PLN der studentene kan lese hverandres innlegg, bli inspirert, få tips og ikke minst kommentere innleggene selv. På skolen der jeg jobber er det også lagt opp til god delingskultur blant de ansatte. Nesten hver tirsdag er det satt av et lite kvarter i fellesmøtet til å presentere en pedagogisk ide, der trinn for trinn har ansvaret for å legge frem noe. I tillegg er det opprettet et dokument på google disk som alle ansatte har tilgang på, hvor man kan legge ut pedagogiske opplegg.

Hva kan man gjøre for å fremme digital kompetanse?

For at norskundervisningen skal bidra til å fremme digital kompetanse tror jeg at det er viktig å jobbe med elevenes literacy, dvs å utvikle et reflektert forhold til digitale medier og tekster. Det innebærer blant annet å bruke skjermtekster (ulike tekstformer som eksiterer i mediet) som utgangspunkt til analyser, men også å benytte oss av digitale verktøy i undervisningen, og å ikke minst la elevene selv produsere egne tekster. Vi kan:

• Analysere multimodale tekster/ trene digital literacy:

Jeg mener at det kan være kjempenyttig for elevenes læring å inkludere deres livsverden inn i undervisningen. Å benytte seg av sosiale medier som de selv bruker i hverdagen som analyseobjekt i undervisningen vil jeg tro både er motiverende og lærerikt. Facebook, snapchat, chattetjenester, livestream, blogger, youtube osv. er eksempler på multimodale tekster som kan analyseres. Alle typer nettsider kan selvsagt brukes. Elevene får trent seg i å se etter ulike sjangre, vurdere hvordan ulike modaliteter og virkemidler påvirker det helhetlige uttrykket, trene metaspråk og refleksjon.

• Gjennomføre undervisning med digitale verktøy:

Det er et hav av muligheter for lærere når det kommer til å benytte seg av digitale verktøy i undervisningen. Powepoint er et program som er kjent for de fleste, og det finnes flere forskjellige presentasjonsverktøy som dette. Mentimeter f.eks er et fint verktøy som fungerer interaktivt. Du kan stille åpne eller lukkede spørsmål som elevene kan svare på anonymt underveis i undervisningen, og bruke de svarene som dukker opp der som utgangspunkt til videre diskusjon i klasserommet. Omvendt undervisning er også en mulighet!

• Legge opp til elevproduksjon:

La elevene produsere ulike tekster selv! Faktatekster og fiksjonstekster kan eksperimenteres med i mange ulike tekstformer. Blogger, leserinnlegg, forum, reklame, video etc. Hva med å la elevene lage en video der de skal drive med omvendt undervisning? La elevene lage en reklame der de aktivt må ta valg i forhold til retoriske virkemidler? Eller hva med digitale fortellinger?

• Ønske det digitale velkommen:

For å oppmuntre til å jobbe med digitale ferdigheter er det viktig å være åpen for å jobbe digitalt i skolen. Selv om ikke alle lærere er like trygge på teknologien er det viktig at man hvertfall er åpen og mottakelig til å bruke det i undervisning (og ellers). Søk støtte i kollegaer, andre kjente eller elever. Det finnes mange ressurser tilgjengelig! Nå har Trondheim kommune nylig gått over fra it’s learning til google classroom og IST læring som digital læringsplattform. Det åpner opp for en annen type digital kommunikasjon mellom lærere og ikke minst mellom lærer og elev. På klassesidene legges det ut ressurser og oppgaver, og det er muligheter for å dele dokumenter som alle i klassen kan redigere og skrive på. Kommentarfelter er der også. Selv opplever jeg at systemet er lett å bruke, det er tidsbesparende, og det er mange fine muligheter for veiledning og kommunikasjon med elevene.

Tips til muntlig supplement: hva med å legge ut et spørsmål på læringplattformen, og la elevene svare på det via video? Av og til kan det være vanskelig å kommentere høyt i klasserommet. En liten videosnutt på 30-60 sekunder er nok til at eleven kan få uttrykke seg muntlig i litt tryggere omgivelser, uten frykt for at andre elever kommer med kommentarer. Kanskje man etterhvert blir trygg nok til å tørre å snakke høyt i klasserommet også etterhvert.

Tips til skriftlige tilbakemeldinger: Gå inn på dokumentet som er levert inn av elev, marker et relevant område i teksten, høyreklikk og skriv en kommentar rett i dokumentet.

Bilde: Bill Ferriter (www.flicr.com)

Jeg mener ikke at man skal la det digitale overta skolehverdagen fullstendig, men jeg tror det er viktig at man anerkjenner at det ikke kommer til å bli noe mindre fokus på det etterhvert heller. Det er viktig at elevene har digital kompetanse for å kunne møte den teknologiske hverdagen der ute, ja, men det er også viktig at elevene har digital lese-og skrivekompetanse for å kunne manøvrere seg rundt i det mangfoldige tekst-landskapet vårt. Er dette en troverdig kilde for informasjon (kildekritikk)? Hva mener den personen når h*n ordlegger seg sånn? Hvordan kan det jeg skriver nå tolkes av andre? Hvor går grensa for hva som er greit å si?

- C

_____________________________________________________

Visste du at…

Søket “Falske nyheter” på google sin søkemotor gir omtrent 424 000 resultater, mens “Kildekritikk” gir omtrent 161 000 resultater?

(08.03.2017)

For mer informasjon se også:

- Otnes og Schwebs (2006): Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier, Oslo. LNU/Cappelen Akademisk Forlag
- Udir, generell del av læreplanen: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/generell-del-av-lareplanen/innleiing/
- Udir, grunnleggende ferdigheter: https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggende-ferdigheter/digitale-ferdigheter/
- Grunnleggende ferdigheter i norsk: https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Grunnleggende_ferdigheter
- Skrivesenteret, multimodale tekster: http://skrivesenteret.no/ressurser/multimodalitetsheftet-hvordan-jobbe-med-multimodale-tekster/
- Skrivesenteret, digitale fortellinger: http://www.skrivesenteret.no/ressurser/digitale-fortellinger-i-sprakfag/
- Literacy: http://smukkogsyrlig.blogspot.no/2017/02/literacy-kompetanse-og-danning-i.html
- Videoforelsening, sosiale medier og digitale tekster: http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/01f11b6bce6e448d9c7d950acf738e301d
- Videoforelesning, PLN og sosiale medier: http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/d87802be33764843aee71b148401ad371d
- Omvendt undervisning: https://iktsenteret.no/ressurser/omvendt-undervisning
- Mentimeter: https://www.mentimeter.com/

Literacy: kompetanse og danning

Endringer i norskfaget

"Regjeringen vil fornye fagene iskolen for å gi elevene mer dybdelæring og bedre forståelse. I tillegg skal skolens brede dannelsesoppdrag få en tydeligere plass i skolehverdagen"  

Pressemeldingen ble publisert på regjeringens nettsider for snart ett år siden. Før den tid hadde Ludvigsen-utvalget jobbet lenge med å vurdere dagens skole og komme med anbefalinger for fremtidens skole.

Læreplanverket er det viktigste styringsdokumentet lærere må forholde seg til og styrer innholdet i opplæringen. Der finner man læreplaner for alle fag, prinsipper for opplæring og en generell del som utdyper læreplanens formål.  Det er ikke rart at de fleste som jobber i skolen engasjerer seg når det er snakk om endringer her, og ikke minst når det blir gitt klare beskjeder om fagfornyelse.  

Foto: Andrea Alba (www.flicr.com)

Dette vil naturligvis også gjelde for norskfaget, som allerede har fått gjennomgå flere endringer - i tråd med utviklingen ellers i samfunnet. Signalene som blir gitt tilsier at skolen og undervisningen i fagene skal ha et større fokus på dybdelæring, demokratiske prosesser og livslang læring.

Skolen skal ikke bare drive med opplæring, men også danning. Selv om danning allerede er nevnt i læreplanens generelle del om det allmenndannede mennesket, tror jeg det nye dannelsesfokuset i skolen ikke dreier seg om allmenndanningen slik det er beskrevet i dag. Jeg tror det nye fokuset på danning vil legge vekt på å utvikle individet, fremme kreativitet og kritisk tenkning.


Fra den generelle delen av læreplanen:

God allmenndannelse vil si tilegnelse av:

•  konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gi overblikk og perspektiv;

•  kyndighet og modenhet for å møte livet - praktisk, sosialt og personlig;

•  egenskaper og verdier som letter samvirket mellom mennesker og gjør det rikt og spennende for dem å leve sammen.

Opplæringen må gi overblikk over hvordan prosesser på ett felt slår over på andre - som når produksjon virker tilbake på natur og miljø. Mennesker kan utløse krefter de ikke kontrollerer, eller forvolde virkninger de ikke overskuer. Dette tydeliggjør at den kunnskap vi anvender, ofte er utilstrekkelig, og understreker behovet for mer helhetlig kunnskap. Men tverrfaglig samarbeid krever faglig soliditet om det ikke skal bli overfladisk og useriøst.

Dannelse er et vanskelig begrep å forholde seg til. En oppfatning av hva dannelse er, er at
det er en modning og utvikling av kroppslige og sanselige erfaringer, i møte med individets tanker, følelser og vurderinger. Det er en prosess der en kropp og tanke møter ulike situasjoner som utløser refleksjoner.  Laila Aase definerer danning som en sosialiseringsprosess, der individet forstår og kan delta i ulike kulturformer (se Skaftun, 2016, s. 32). Ut i fra disse definisjonene forstås danning om en personlig utvikling som skjer gjennom opplevelser i møte med refleksjon, og ofte i en sosial kontekst.

Selv om det kan virke som en forsåvidt enkel beskrivelse av hva begrepet danning kan innebære er det viktig å ha i bakhodet at begreper og deres innhold blir konstruert i samarbeid med andre (se Klafki 2001).
* Innholdet i dannelsesbegrepet blir bestemt ut i fra hvilke holdninger og verdier som eksisterer i den aktuelle kulturen. Kultur og samfunn har defineringsmakt.

Danning i norskfaget for eksempel, blir stadig knyttet til begrepet literacy. Literacy er, på samme måte som danning, et stort og komplekst begrep. Atle Skaftun skriver at det innebærer en form for kompetanse som knytter seg til språk og tekst, både på et teknisk plan men også på et reflektivt plan. Henning Fjørtoft forsøker å oversette literacy til «skriftkompetanse», men innrømmer at det ikke oversettelsen favner om innholdet. Han trekker frem tre forskjellige former for litteracy:
1) avkodingsferdigheter
2) ferdigheter til å anvende språk og tekst
3) ferdigheter til å reflektere over egne og andres tekster.

Det kan virke som et halvveis desperat forsøk når en knytter sammen begrepene danning og literacy, for forklaringene hver for seg gir ingen umiddelbar tilknytning. Likevel gir det på en måte mening ettersom at danning forstås som en sosial aktivitet, og literacy er knyttet til kommunikasjon.

Foto: Enokson (www.flicr.com)

Språk, litteratur og kultur

Vi lever i en verden som endrer seg raskt. Elevene som går på skolen nå har vokst opp med datamaskiner, internett, smarttelefoner, film, dataspill osv. Skaftun mener at vi derfor ikke kan forutsette at litteratur har en like naturlig plass i norskfaget nå som før, og det er ikke alle elever som har et forhold til hverken skjønnlitteratur eller sakprosa utenfor skolehverdagen. Det er ikke en del av alles kulturelle identitet. Likevel mener Skaftun at det er nyttig med litteraturundervisning i skolen. Litteraturvitenskap har metoder og tenkemåter som er nyttig utenfor litteraturfaglig kontekst, det har en overførbar verdi. Dette støtter også Sylvi Penne seg til når hun trekker frem viktigheten av å ha et metaspråk, for å kunne øke elevenes tekstforståelse og literacy. Penne sier at literacy i den moderne, multimodale verden omfatter en evne til å forstå og tolke ulike kontekster og ulike medier, og en evne til å kommunisere videre med andre. Metaspråk bidrar til refleksjon rundt kommunikasjonsformene, og hjelper oss i å finne svar på spørsmål som: hva gjør at det fungerer? Hvorfor er dette interessant? Hvordan kan man tydeliggjøre dette?

Ettersom vi lever i en skriftlig og digital verden stilles det også større krav og forventninger i samfunnet nå enn før. I norskfaget legges det til rette til at elevene skal utvikle sin kommunikasjonskompetanse og tekstforståelse. 

Fra læreplanen i norsk - hovedområder:

«Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker.»

Skaftun mener at undervisningen i skolen kan bruke litterære fortellinger som eksempler og utgangpunkt for å diskutere menneskelige og psykologiske hendelser og tilstander. Fortellinger er gode muligheter i å få innblikk i en annen verden som kan brukes som referanser til egne opplevelser i vår virkelige verden. Penne problematiserer denne formen for litteraturundervisning i skolen, fordi det er fiksjonelle tekster og ikke fakta som presenteres. Skillet mellom kunst og virkelighet blir visket bort, og i et multimodalt samfunn viser det seg at elever synes det er vanskelig å skille hva som er virkelig, og hva som er fiksjon. Derfor er det vesentlig at elevene utvikler et metaspråk, for å bli bevisste over hvilken verden som blir presentert.

Hvordan forsterke elevenes literacy?

Norskfaget har en viktig rolle i å utvikle elevenes literacy, ettersom fagets formål og kompetansemål i stor grad baserer seg på de kvalitetene og kompetansene literacy-begrepet forholder seg til. Det er likevel viktig å presisere at alle fag har ansvar for dette, noe som også understrekes ved at grunnleggende ferdigheter har blitt implementert i læreplanen. 
Her vil jeg komme med et par eksempler på ulike strategier man kan bruke i norskundervisningen for å forsterke tekstkompetansen på ulike områder.

• Tilpasse undervisningen:

Penne påpeker at elevenes språkdiskurs er forskjellig fra deres språk hjemme (primærdiskurs) og språket på skolen (sekundærdiskurs). I arbeidet med å etablere et metaspråk og skape språklig bevissthet er det viktig at læreren er klar over at det er store variasjoner blant elevene i et klasserom. Både Penne og Skaftun påpeker at arbeid med tekst gir ulik motivasjon blant elever, og kan ha bakgrunn i både tema og sjanger, men ikke minst interesser og kulturidentitet.

• Skape et felles tolkningsfellesskap:

Ettersom det kan være store individuelle forskjeller i klassen når det kommer til tekstkompetanse, kan det være til stor hjelp å etablere et felles tolkningsfellesskap. Det dreier seg om å utvikle en felles forståelsesramme blant elevene, og dermed gjøre det lettere å kunne diskutere ulike tekster, tolke og analysere. Når det er etablert et felles tolkningsfellesskap vil det også være lettere for elevene å hjelpe hverandre og vurdere hverandres arbeid.

• Etablere en motiverende lese- og skrivekultur:

For å fremme læring er det viktig å skape et godt læringsmiljø, og det kan virke motiverende for elever når klassen sammen går inn for å heve seg faglig. Det er viktig at læreren sammen med elevene etablerer en felles forståelse av hva god lese- og skrivekultur er. Enkle lesestrategier som kan bidra til at eleven blir en aktiv og mer reflektert leser er:

Foto: Steven Depolo (www.flicr.com)

* BISON-blikk. Få en oversikt over hva teksten handler om ved å se på Bilder/illustrasjoner, Innledning, Sammendrag, Overskrifter, NB-ord. 

* VØL-skjema. Eleven skriver ned hva man vet om tema før man leser og hva man ønsker å lære mer om. Etterpå skriver man hva man har lært, som en oppsummering.

* Lesepauser underveis. Oppsummer på egen hånd, eller diskuter med andre det du har lest. Still spørsmål som du lurer på, og kanskje får besvart lengre ut i teksten.

* Oppsummering. Skriv notater om det man har lest, tegn figurer, lag tankekart. Diskuter med andre det du har lest. Se flere lesestrategier her.

• Lage gode oppgaver og klare kriterier

Dette går litt igjen på det jeg omtalte som tolkningsfellesskap. For at elevene skal få en bedre tekstkompetanse er det viktig at de vet hva som regnes for å være valid eller gyldig i forhold til det oppgaven går ut på. For eksempel kan en oppgavetekst være formulert følgende:

Skriv (og framfør) et kåseri der du tar for deg dagens skolehverdag.

Tilknyttet følgende kompetansemål i norsk etter 10.trinn:

• gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster 
• planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst  
• skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium 

Det er viktig at kriteriene for oppgaven er presise, og at de gjenspeiler kompetansemålene. For at elevene skal få utbytte av oppgaven er det nødvendig at de forstår målsetningene og kriteriene i praksis, og at de kjenner til eksempler som viser til høy måloppnåelse/kvalitet. Det er vesentlig for at undervisningen og vurderingen som skal bli gjort regnes som valid, pålitelig og rettferdig. Tydelige vurderingskriterier gjør det lettere for elever å hjelpe hverandre i å utvikle tekstene sine, gjør det enklere for elevene å vurdere egne tekster og lettere å drive med formativ vurdering såvel som summativ vurdering fra lærerens perspektiv. 

• Diskutere med andre

Det er mye læring i å diskutere tekster med andre, og klasseromssamtaler kan være veldig nyttig dersom elevene er engasjerte. I tillegg er det viktig for å utvide elevenes muntlige kompetanse. Det er viktig at læreren ikke tar for mye kontroll når det kommer til å styre samtalen og begrenser elevenes svarmuligheter. Her er noen enkle grep for å unngå det:

Foto: eltpics (www.flicr.com)

1) Still åpne spørsmål som utfordrer elevene på faglig forståelse, eller still autentiske spørsmål som lærer ikke allerede vet svaret på. La elevene bli med på å utforske en felles forståelse.

2) Bruk tid! La elevene få god tid til å tenke over spørsmålet som er stilt.

3) Inkluder elevenes respons i oppfølgingsspørsmål. Gi respons som er støttende, men samtidig kritisk.

4) Effektiv (men ikke for kontrollerende) turregulering – avgjør hvem som snakker sånn at samtalen ikke blir for ensidig, eller for kaotisk.

5) Fokuser på publikumsferdigheter – det er viktig at elevene skal være aktive lyttere.

6) Dersom det er noe usikkerhet i klassen, eller det er vanskelig å få i gang en samtale kan det være nyttig å la elevene notere ned for seg selv før de snakker høyt. Eventuelt bruk andre ufarliggjørende aktiviteter som f.eks IGP (individuell – gruppe – plenum).

_______________________________________________________

Et fag i endring, som så mye annet. Det er hvertfall viktig for en kommende norsklærer å være klar over hvilke forventninger som ligger i faget, både fra seg selv, sine kollegaer, samfunnet for øvrig og ikke minst fra elevene. Det er en mangfoldig elevgruppe som har mange forskjellige evner og kvaliteter, og det er en viktig oppgave som står foran deg som norsklærer når du skal planlegge og gjennomføre undervisningen. Det er mye som skal tas hensyn til og det kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen. Det viktigste er at man med læreplanen i ryggen forsøker så godt man kan, og alltid tenker på hva som er det beste for elevens læring og trivsel.

- C

Visste du at... 

Lesesenteret er ansvarlig for en rekke store forskningsprosjekter knyttet til lesing og leseopplæring hos barn, ungdom og voksne,
 i alle deler av utdanningssystemet? 

For utdypende informasjon, se også:

Klafki, W. (2001). Kategorial dannelse. I Dale, E.L. (red.), Om utdannelse. Klassiske tekster (1. utg.s. 167-203) Oslo: Gyldendal akademisk.
Penne, S. (2010) Litteratur og film i klasserommet – Didaktikk for ungdomstrinnet og videregående skole. Oslo: Universitetsforlaget
Skaftun, A. (2016) Litteraturens nytterverdi (2. opplag) Bergen: Fagbokforlaget
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-fornye-og-forbedre-fagene-i-skolen/id2483423/
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20152016/id2483955/sec4
http://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=URISERV%3Ac11090
https://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lareplanen_bm.pdf
https://www.utdanningsnytt.no/debatt/2013/mai/danning--et-begrep-med-mye-makt-men-med-et-uklart-innhold
http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/b0f4a4884a83492eabf809b09ac099a21d
http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/eb5df73cf0f64b94bf43853e12b5b9821d
http://multimedie.adm.ntnu.no/Mediasite/Play/90146823dcfe41bb985dbfa7a1cdb2531d
 

Fokus: vurdering og læring

Som nyutdannet lærer møter man på nye utfordringer og nye spørsmål omtrent hver eneste dag.
Jeg, som mange andre nyutdannede, hopper inn i en uforutsigbar hverdag som tilkallingsvikar. Vekkeklokka på tidlig i tilfelle du får en telefon. Opp og hopp, rett av sted. Informasjon i full fart og så er vi i gang! Når jeg gikk PPU var det stort fokus på å forberede oss på den virkelige verden, et forsøk på å forebygge for det berømte praksissjokket mange nyansatte lærere møter på etterhvert. Rutinene på skolen, inspeksjoner, den tette oppfølgingen av elevene, samtaler med kollegaer, elever og familie, planlegging av undervisning, forberede seg til timene, lese seg opp på alt det du har glemt, vurdering, karaktersetting, anmerkninger osv. 
I seminarene diskuterte vi flere pedagogiske problemstillinger. Spesielt problemstillinger knyttet til vurdering og læring. Et av spørsmålene som ofte dukket opp var: hvordan kan man forsøke å holde fokuset i skolen på læring, trivsel og et godt læringsmiljø når det stadige maset på vurdering, kompetansemål og resultatmåling kommer inn som et forstyrrende element? Som tilkallingsvikar behøver man ikke å tenke så mye over det, men jeg mener likevel at det er lurt å gjøre seg noen tanker rundt det, for jeg skal jo tross alt inn i den virkelige lærerhverdagen før eller siden.

Det kommer ikke som en overraskelse at elever klager på stress og press på skolen. Vi har lest flere saker i aviser og leserinnlegg om elever som sliter psykisk som følge av et økende press på å prestere, både på skolen og på hjemmebane. Generasjon prestasjon: du skal være best. Et økende fokus på vurdering i skolen og et økende fokus blant unge om å prestere best mulig (på alle områder) synes å resultere i en konkurranse om å ha best mulig resultater. Hva skjer med læringen da?

Etter Kunnskapsløftet (2006) har det vært en økende interesse for hvordan vurdering kan implementeres bedre i læringsprosessen. Vurdering for læring er satsingsområde som er veldig i vinden for øyeblikket. Hensikten er å etablere en god vurderingspraksis, der vurderingen skal virke motiverende for elevene og målet er læring. En formativ vurdering (vurdering for læring) har som formål å forsterke læringsprosessen. Vurderingene baserer seg ikke på en summativ tilbakemelding i form av en karakter, men på fremovermeldinger som eleven aktivt kan jobbe med for å fremme egen (og andres) læring. En slik holdning til vurderingsarbeidet anser jeg selv som fruktbart og nyttig, og gjør min rolle som veileder lettere.

Foto: C

Vurdering er et vanskelig område for mange lærere, og flere kritiserer læreplanen for å ha for abstrakte og generelle målsetninger elevene til syvende og sist skal måles opp mot, og settes tall på. Her er noen eksempler på noen kompetansemål fra læreplan i norsk, kompetansemål etter 10.trinn i muntlig kommunikasjon:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk
• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier
• vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier

Jeg skjønner at det er vanskelig! Hvordan kan man sette et tall fra 1- 6 på hvor godt eleven har “lyttet til, og forstått og gjengitt svensk og dansk”? Og hvordan skal eleven vite hva man kan bli bedre på dersom vurderingen består av et tall og en kort tilbakemelding som “du lytter fint, men gjengir lite informasjon”? 

Vurderingsarbeidet blir vanskelig å forholde seg til, både for lærere og elever. Ved å benytte seg av en vurderingspraksis som vektlegger fremovermeldinger og dynamiske vurderingssituasjoner er det lettere å operasjonalisere læreplanen og kompetansemålene, og ikke minst tilrettelegge til et godt læringsmiljø. Det dreier seg om å gjøre det abstrakte mer håndfast, mer konkret og oppnåelig. Målsetningene i læreplanen er formulert åpne nettopp fordi det skal åpne opp for mer komplekse situasjoner, og ikke minst variasjon i undervisningen. Lærerens utfordring blir å designe undervisningen (gjerne i samarbeid med elevene) slik at kompetansemålene fortsatt danner grunnlaget, men aktivitetene og materialet som undersøkes oppleves relevant og nyttig. Kompetanse dreier seg ikke bare om å ha kunnskap om et tema, det inkluderer både ferdigheter og forståelse på området. Eleven skal kunne bruke den kunnskapen som er tilegnet, i en praktisk kontekst. Eleven skal kunne mestre ulike kunnskaper for å kunne møte fremtiden, og den verdenen som finnes utenfor skolens områder. 
Tolkningen av kompetansebegrepet forstås som tredimensjonal, og kan brytes ned i:
1) hva eleven skal kunne (kunnskap)
2) hva eleven skal kunne gjøre (ferdigheter)  
3) Hva eleven skal kunne skjønne (forståelse) (se Ericson 2007 i Fjørtoft 2016, s. 27).

Gjennom fremovermeldinger er det lettere å ha en dialog med eleven om læringspotensial og utviklingsområder, og dermed frigjøres en haug med andre krav til læreren samtidig: tilrettelagt undervisning, tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø og flere andre punkter fra læringsplakaten.

Jeg håper og tror at den norske skolen er på vei fremover, og jeg tror at det økende fokuset på en mer bærekraftig vurderingspraksis etterhvert kan bidra til å minske karakterpress og skolestress. Selv om denne tendensen er økende ser vi stadig eksempler på elever som mister motivasjon i skolen, elever som opplever en økning i prøvesituasjoner og vurdering, og ikke forstår hvorfor, f.eks. som Jente 14 skriver i dette innlegget. For meg virker det som Jente 14 ikke oppfatter vurdering som en læringsmulighet, men som en evaluering av det arbeidet hun har gjort. Dessverre tror jeg det er flere elever som opplever vurderingssituasjonene slik. Vi lærere har en stor oppgave foran oss for å snu på denne opplevelsen. 
Jeg har troen på et sosiokulturelt læringsmiljø og mener at vurdering i form av veiledning og fremovermeldinger kan fremme læring. Jeg håper at flere lærere åpner opp for flere vurderingsformer og situasjoner (som medelevsvurdering og egenvurdering), og at det blir mindre fokus på karakterer og mer tid på dialog. Det er viktig med balanse, også i skolen. Det handler ikke kun om å lære fag, men å utvikle et godt, helhetlig menneske som har sin egen identitet.

- C

Foto: C

Visste du at…

Ordet “vurdering” på udirs søkestreng gir 6578 treff!
Til sammenlikning har ordet “læring” 1397, og “trivsel” 206 treff på samme søkemotor. 

For utypende informasjon, se også:

- Fjørtoft (2016): Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. (2.utgave) Bergen: Fagbokforlaget

- https://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

- https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn

- http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Provefokuset-oker-pa-skolen_-mens-motivasjonen-min-synker-612981b.html

- http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv