Fokus: vurdering og læring

Som nyutdannet lærer møter man på nye utfordringer og nye spørsmål omtrent hver eneste dag.
Jeg, som mange andre nyutdannede, hopper inn i en uforutsigbar hverdag som tilkallingsvikar. Vekkeklokka på tidlig i tilfelle du får en telefon. Opp og hopp, rett av sted. Informasjon i full fart og så er vi i gang! Når jeg gikk PPU var det stort fokus på å forberede oss på den virkelige verden, et forsøk på å forebygge for det berømte praksissjokket mange nyansatte lærere møter på etterhvert. Rutinene på skolen, inspeksjoner, den tette oppfølgingen av elevene, samtaler med kollegaer, elever og familie, planlegging av undervisning, forberede seg til timene, lese seg opp på alt det du har glemt, vurdering, karaktersetting, anmerkninger osv. 
I seminarene diskuterte vi flere pedagogiske problemstillinger. Spesielt problemstillinger knyttet til vurdering og læring. Et av spørsmålene som ofte dukket opp var: hvordan kan man forsøke å holde fokuset i skolen på læring, trivsel og et godt læringsmiljø når det stadige maset på vurdering, kompetansemål og resultatmåling kommer inn som et forstyrrende element? Som tilkallingsvikar behøver man ikke å tenke så mye over det, men jeg mener likevel at det er lurt å gjøre seg noen tanker rundt det, for jeg skal jo tross alt inn i den virkelige lærerhverdagen før eller siden.

Det kommer ikke som en overraskelse at elever klager på stress og press på skolen. Vi har lest flere saker i aviser og leserinnlegg om elever som sliter psykisk som følge av et økende press på å prestere, både på skolen og på hjemmebane. Generasjon prestasjon: du skal være best. Et økende fokus på vurdering i skolen og et økende fokus blant unge om å prestere best mulig (på alle områder) synes å resultere i en konkurranse om å ha best mulig resultater. Hva skjer med læringen da?

Etter Kunnskapsløftet (2006) har det vært en økende interesse for hvordan vurdering kan implementeres bedre i læringsprosessen. Vurdering for læring er satsingsområde som er veldig i vinden for øyeblikket. Hensikten er å etablere en god vurderingspraksis, der vurderingen skal virke motiverende for elevene og målet er læring. En formativ vurdering (vurdering for læring) har som formål å forsterke læringsprosessen. Vurderingene baserer seg ikke på en summativ tilbakemelding i form av en karakter, men på fremovermeldinger som eleven aktivt kan jobbe med for å fremme egen (og andres) læring. En slik holdning til vurderingsarbeidet anser jeg selv som fruktbart og nyttig, og gjør min rolle som veileder lettere.

Foto: C

Vurdering er et vanskelig område for mange lærere, og flere kritiserer læreplanen for å ha for abstrakte og generelle målsetninger elevene til syvende og sist skal måles opp mot, og settes tall på. Her er noen eksempler på noen kompetansemål fra læreplan i norsk, kompetansemål etter 10.trinn i muntlig kommunikasjon:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

• lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster
• lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk
• samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering
• delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon
• presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier
• vurdere egne og andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier

Jeg skjønner at det er vanskelig! Hvordan kan man sette et tall fra 1- 6 på hvor godt eleven har “lyttet til, og forstått og gjengitt svensk og dansk”? Og hvordan skal eleven vite hva man kan bli bedre på dersom vurderingen består av et tall og en kort tilbakemelding som “du lytter fint, men gjengir lite informasjon”? 

Vurderingsarbeidet blir vanskelig å forholde seg til, både for lærere og elever. Ved å benytte seg av en vurderingspraksis som vektlegger fremovermeldinger og dynamiske vurderingssituasjoner er det lettere å operasjonalisere læreplanen og kompetansemålene, og ikke minst tilrettelegge til et godt læringsmiljø. Det dreier seg om å gjøre det abstrakte mer håndfast, mer konkret og oppnåelig. Målsetningene i læreplanen er formulert åpne nettopp fordi det skal åpne opp for mer komplekse situasjoner, og ikke minst variasjon i undervisningen. Lærerens utfordring blir å designe undervisningen (gjerne i samarbeid med elevene) slik at kompetansemålene fortsatt danner grunnlaget, men aktivitetene og materialet som undersøkes oppleves relevant og nyttig. Kompetanse dreier seg ikke bare om å ha kunnskap om et tema, det inkluderer både ferdigheter og forståelse på området. Eleven skal kunne bruke den kunnskapen som er tilegnet, i en praktisk kontekst. Eleven skal kunne mestre ulike kunnskaper for å kunne møte fremtiden, og den verdenen som finnes utenfor skolens områder. 
Tolkningen av kompetansebegrepet forstås som tredimensjonal, og kan brytes ned i:
1) hva eleven skal kunne (kunnskap)
2) hva eleven skal kunne gjøre (ferdigheter)  
3) Hva eleven skal kunne skjønne (forståelse) (se Ericson 2007 i Fjørtoft 2016, s. 27).

Gjennom fremovermeldinger er det lettere å ha en dialog med eleven om læringspotensial og utviklingsområder, og dermed frigjøres en haug med andre krav til læreren samtidig: tilrettelagt undervisning, tilrettelegging for et godt arbeidsmiljø og flere andre punkter fra læringsplakaten.

Jeg håper og tror at den norske skolen er på vei fremover, og jeg tror at det økende fokuset på en mer bærekraftig vurderingspraksis etterhvert kan bidra til å minske karakterpress og skolestress. Selv om denne tendensen er økende ser vi stadig eksempler på elever som mister motivasjon i skolen, elever som opplever en økning i prøvesituasjoner og vurdering, og ikke forstår hvorfor, f.eks. som Jente 14 skriver i dette innlegget. For meg virker det som Jente 14 ikke oppfatter vurdering som en læringsmulighet, men som en evaluering av det arbeidet hun har gjort. Dessverre tror jeg det er flere elever som opplever vurderingssituasjonene slik. Vi lærere har en stor oppgave foran oss for å snu på denne opplevelsen. 
Jeg har troen på et sosiokulturelt læringsmiljø og mener at vurdering i form av veiledning og fremovermeldinger kan fremme læring. Jeg håper at flere lærere åpner opp for flere vurderingsformer og situasjoner (som medelevsvurdering og egenvurdering), og at det blir mindre fokus på karakterer og mer tid på dialog. Det er viktig med balanse, også i skolen. Det handler ikke kun om å lære fag, men å utvikle et godt, helhetlig menneske som har sin egen identitet.

- C

Foto: C

Visste du at…

Ordet “vurdering” på udirs søkestreng gir 6578 treff!
Til sammenlikning har ordet “læring” 1397, og “trivsel” 206 treff på samme søkemotor. 

For utypende informasjon, se også:

- Fjørtoft (2016): Effektiv planlegging og vurdering. Læring med mål og kriterier i skolen. (2.utgave) Bergen: Fagbokforlaget

- https://www.udir.no/Vurdering-for-laring/

- https://www.udir.no/kl06/NOR1-05/Hele/Kompetansemaal/kompetansemal-etter-10.-arstrinn

- http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Provefokuset-oker-pa-skolen_-mens-motivasjonen-min-synker-612981b.html

- http://forskning.no/barn-og-ungdom-pedagogiske-fag-skole-og-utdanning/2009/03/la-elevene-vurdere-seg-selv